Min Reise...

Jeg ble 100 % sykemeldt høsten 2017 og fikk tid til å bli frisk. Men dette var ikke noe som gikk over etter noen dager. Jeg hadde gått slik i nesten to år – og det ble ikke bedre, bare verre. Etter hvert begynte noe å snu. Ikke i kroppen først, men i måten jeg så meg selv og situasjonen på.

 

Jeg begynte å lete etter svar. Leste om ME, om psykologi – og om mennesker som faktisk hadde blitt friske. Selv med konsentrasjonsvansker og “hjernetåke” fortsatte jeg å lete. Det var først da jeg kom over begrepet nevroplastisitet at noe virkelig traff. Tanken på at hjernen kan endre seg – og at mønstre kan brytes.

​

En venn anbefalte meg å se nærmere på The Lightning Process. Jeg bestemte meg for å reise til London i desember 2017.

Det skulle vise seg å bli et vendepunkt. Jeg ble gradvis bedre. Små ting, som å gå en tur eller dra i butikken, ble mulig igjen. Men det var ikke en rett vei. Jeg hadde flere tilbakefall de første månedene. Forskjellen var at jeg ikke lenger så dem som nederlag – men som signaler. Jeg begynte å forstå mønstrene mine. Når jeg var på vei i feil retning – og hva jeg kunne gjøre med det. Det var her den virkelige endringen skjedde.

​

I dag er jeg frisk, og bruker fortsatt det jeg lærte – ofte helt automatisk. Ikke som en metode jeg må “ta frem”, men som en ny måte å fungere på. Jeg har brukt mye tid og ressurser på å komme dit jeg er i dag. Ikke alt har fungert. Og det som fungerte for meg, er ikke nødvendigvis likt for alle.

​

Men én ting er jeg sikker på: Det er mulig å endre det som føles fastlåst.